Avreise frå Randøy

Eg har kjøpt meg nye båt. Det er ein robåt, meir presist ein Oselvar. Den kan og seilas. Nå vil eg læra meg å ro og seila dette 20 fots lange gliset. Då trengte ein tur, og har nå bestemt meg for å prøva meg på Ryfylke rundt. 

 
Heldigvis er både «Ryfylke» og «rundt» litt utydelige begrep, så eg er usikker på ka dette ender med. Uansett i dag starta eg turen fra Sandanger og sattte kursen mot nærmaste fjord. Første delmål var Kvaløysund. Her var det èin gang kro har eg blitt fortalt, for det var regna som halvveis fra fjordane til byen. Eg var der etter et kvarter då det er rett utenfor Sandangervågen. Så sikkert kjempegreit at der ikkje er kro her lenger.

 Eg var her med godt mot og fortsatte videre til Ølesund og så Hjelmeland. Det var blikkstille og greit å ro. Eg har og seil på dennne sjarmerande farkosten, men det var ingen grunn for å tenke på denslags nå.

Då eg var på Hjelmeland kom eg på at eg kunne bruke dagen på turen mine forfedre tok med kyrkjebåten, altså fra Hjelmeland inn til Tøtlandsvik. Det er et godt stykke inne i Jøsenfjorden, og dette kunne jo være et prosjekt i seg sjøl, om eg skulle bli drittlei av å ro, og droppe heile Ryfylke rundt. Eg kjente jo på at hendene mine verka nå etter et par timer med årene. Eg har jo lekt med tanken om å komme meg heilt til Førre, i bunn av Jøsenfjorden, men då snakker med 15 nautiske mil. Og det som er med fjordene, er jo at du må jo ro ut igjen og. Som regel i motvind.

Et stykke inn i Jøsenfjorden ligger Hagalidnaustet, som er et av få landemerker eg kjenner her i fjorden. Då begynte vinden å ta seg opp og eg fikk opp seil. Det ødela jo litt denne planen om å forfedre og denslags, men eg kom jo på at eg heilt sikkert skal få ro ut fjorden, slik mine forfedre gjorde. Og sikkert som de forstå at det må finnes bedre måter å komma seg fra Laugaland til Hjelmeland.

 

Her i Tøtlandsvik hadde gardane på Laugaland naustrett, og det er kun èin kort spasertur opp. Eg droppa den for nå var der vind og eg hadde og sjekka YR som ga håp om østavind i morgen, og èin sjanse til å seila ut igjen. Men det skulle vise seg at vinden var ferdig for i dag, og seinere når eg kom tilbake til internettdekning, viste det seg og at morgendagens østavind og var i tvil. 

Eg måtte ro inn til Jøsenfjorden, men her visste eg om kjentfolk som kunne hjelpa meg å fortøya, og finne èin plass eg kunne sette opp telt uten å provosera like mye som èin tysk bobilturist.

Så nå er eg her på Hauga. Er usikker på ka morgendagen bringer, men kjentfolk her kunne anbefale Førre, og det gjekk og vei nesten helt opp til Blåsjø. Eller ikkje heilt då, men et stykke. Uansett er ikkje turen slutt, for eg må jo ut igjen av fjorden. Men kanskje eg fortsetter for eg har blitt veldig fascinert av denne Ropeid-halvøya, så det hadde jo vært stas å fått til.

Utsikt videre inn mot Segadal og Førre. Skulle jo ha vært der og èin tur.