Ryfylke rundt

  Det var jo fristande å hoppa på Helgøybåten og ta seg èin bytur i dag morges, men det er jo ikkje Ryfylke. Og Judaberg har eg forsåvidt tenkt å spara til litt seinare. Natta var betre enn den foregående, då eg var ennå meir utkjørt og ramla raskt i søvn. Dessuten hadde eg fått låna 2 ekstra liggeunderlag av èin Nesvik, hvis fornavn eg har mista i farten. Eg fekk meg èin kopp kaffi og to knekkebrød, og tok årene fatt vestover. Det var ikkje vind, og eg håpa å komma litt ut i fjorden før eg måtte bestemma meg for kordan eg skulle angripe dette.  Eg tenkte jo at eg kunne få sidevind etter å passert Bandåsen, men den gang ei. Eg prøvde med seil, men då eg holdt på å renna inn Erfjord tok eg årene fatt. Det viser seg jo at Ombo er ganske svær, og slettes ikkje tar slutt etter dette «Stavangers høgaste punkt». Dermed såg eg jo at vinden kom til å komma rett i mot resten av dagen. Det løyste eg då med å ro heilt heilt inn under Ombo før eg igjen fekk opp seil. Det gjekk ganske bra ...

 Dagen begynte altfor tidlig, og vondt i et telt på et liggeunderlag. Etter dusj og èin kopp kaffi var eg klar for å ro. Siden dagen hadde starta så tidlig, tenkte eg at eg kunne fullføre Jøsenfjorden, når eg først hadde kommet så langt . Det er èin spektakulær fjord, og utrolig tur inn til Førrebotten. Eg blei rett og slett svimmel av å vri hodet i alle retningar, då eg rodde innover. Eg prøvde å holde meg midt i fjorden, då eg regner med at det heile kan ramla sammen hvert minutt. Då eg kom til enden av fjorden, auste eg båten og starta på returen. Eg hadde sett mørkt på turen fra Jøsenfjorden, og nå hadde eg lagt til 10 nautiske mil og.  Etter å ha gjort den aller mest nødvendige proviantering på Samvirkelaget i Vadla, starta eg på det som eg visste kom til å bli èin lange dag i robåt. Eg var vel halvveis til Indre Eiane då eg la merke til at horisonten fyltes med mørke skyer. Vind og bølger tok seg opp. Og det heile blei litt traurig. Eg hadde selvfølgelig gjort minimalt f...

Eg har kjøpt meg nye båt. Det er ein robåt, meir presist ein Oselvar. Den kan og seilas. Nå vil eg læra meg å ro og seila dette 20 fots lange gliset. Då trengte ein tur, og har nå bestemt meg for å prøva meg på Ryfylke rundt.    Heldigvis er både «Ryfylke» og «rundt» litt utydelige begrep, så eg er usikker på ka dette ender med. Uansett i dag starta eg turen fra Sandanger og sattte kursen mot nærmaste fjord. Første delmål var Kvaløysund. Her var det èin gang kro har eg blitt fortalt, for det var regna som halvveis fra fjordane til byen. Eg var der etter et kvarter då det er rett utenfor Sandangervågen. Så sikkert kjempegreit at der ikkje er kro her lenger.   Eg var her med godt mot og fortsatte videre til Ølesund og så Hjelmeland. Det var blikkstille og greit å ro. Eg har og seil på dennne sjarmerande farkosten, men det var ingen grunn for å tenke på denslags nå. Då eg var på Hjelmeland kom eg på at eg kunne bruke dagen på turen mine forfedre tok med kyrkjebåten, altså fr...